Bli med!

Lurer du på om du skal lage et Kulturminnedagsarrangement?

Da kan det være fint å se på hvilke ringvirkninger et slikt arrangement kan ha. Kulturminnedagene har store ringvirkninger over hele Europa – både for arrangører og besøkende. Arrangementene formidler og tilgjengeliggjør kulturarven for allmenheten og bidrar til å skape forståelse og interesse for kulturarv og historie. Denne aktiviteten har positive utfall både ved det enkelte arrangement og i samfunnet for øvrig:

  • Ivareta kultur- og naturarven

Kulturarv beskrives ofte som spor etter menneskelig aktivitet. Viktige begrunnelser for å arbeide med vern av kulturarven ligger i at det gir grunnlag for identitet og rotfeste, skaper forståelse av at egne tradisjoner representerer noe verdifullt, samt gir premisser for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. Dermed er vern av kulturarven viktig både for den enkelte og for samfunnet. Dette slås fast i Faro-konvensjonen som vektlegger menneskets rett til kulturarv. Konvensjonen sier videre at enhver har ansvar for å respektere andres kulturarv i samme grad som sin egen. I tillegg stadfester UNESCO-konvensjonen at det er et felles moralsk og økonomisk ansvar å bevare kultur- og naturarven for fremtiden.

  • Folkehelse, livsmestring, inkludering, tilhørighet og identitet 

Gjennom materiell og immateriell kulturarv som språk, tradisjoner og kunnskap kommer kulturen vår til uttrykk. Et inkluderende miljø har mye å si for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det er godt å ha en møteplass eller en aktivitet å samles rundt. Kulturminnedagene er en arena der folk kan møtes og ha det gøy sammen, uansett utgangspunkt og bakgrunn. Alle har et forhold til kulturarven og Kulturminnedagene skal være tilgjengelig for alle.

  • Kunnskap, kompetanse og utdanning

Kulturminnedagene utløser faglig og lokal kunnskap ved å være en inspirerende møteplass for dialog, medvirkning, involvering og nettverk. Kompetansen som arrangører og besøkende sitter på er en svært samfunnsnyttig ressurs som kommer til uttrykk gjennom deltakelse og innsats under festivalen. I dagens digitale verden ser man også tendenser til at folk ønsker mer fysisk tilstedeværelse og kunnskap om for eksempel tradisjonelle håndverksteknikker, som en motvekt til den digitale kompetansen.

  • Klima 

Å ha materialkunnskap, et bevisst forhold til forbruk og ta vare på det man har er bra for klima. Tradisjonelle håndverksteknikker og kunnskap om hvordan man har utnyttet naturressursene opp gjennom tidene er et viktig grunnlag for innovasjon og utvikling. Bygningsvern er også svært klimaeffektivt og ivaretakelse av vår industrielle kulturarv gir oss grunnlag for refleksjon og ettertanke. Hva kan vi gjøre for å minske klimagassutslippene i dag? Her har kulturarven mye å lære oss.

  • Økonomi, stedsutvikling og næringsliv 

Å ta vare på kulturarven kan skape vekst og nye næringer. Turisme er et godt eksempel på det, hvor folk tiltrekkes av det særegne med en spennende historie – fra den Kinesiske mur til Bryggen i Bergen. Kulturminnedagene kan trekke nye folk til nye steder og skape interesse for en aktivitet, et frivillig lag, en utstilling, et museum eller lignende. Kulturarven er en stor del av identiteten og særegenheten til et nærmiljø, et land eller en verdensdel. Aktiviteter og vern av natur og kultur kan bidra til å styrke stedets identitet og attraktivitet. Et Kulturminnedagsarrangement kan skape stolthet og tilhørighet til et sted gjennom historieformidling, kunnskapsutveksling og formidling av kulturarven. Kreativitet og kultur er begge viktige faktorer for innovasjon og bærekraftig utvikling.

  • Påvirke nasjonale og lokale strategier

Gjennom et kulturminnedagsarrangement kan man sikre at kulturarven er integrert i nasjonale og lokale utviklingsstrategier og prosesser. Et arrangement kan være en god form for kommunikasjon hvor man har mulighet til å fokusere på saker som er spesielt viktig. Aktiviteten kan vekke engasjement, forme beslutningstakere og avgjøre hva som blir gjort eller tatt vare på for framtiden.

  • Deltakelse, demokrati og dannelse

Ytringsfriheten er sentral i et demokratisk samfunn, og kulturlivet er en arena for ytringer som er med på å gjøre enkeltmennesker myndige til å ta selvstendige valg og bygge demokrati. Faro-konvensjonen har vært med på å flytte fokuset fra kulturarv som gjenstand til menneskenes oppfatning av den. Gjennom Kulturminnedagene vil arrangører og besøkende ytre sin kunnskap, sine meninger og sitt syn på kulturarven og utfordres til aktiv deltakelse, som er viktig i et demokratisk samfunn. Kulturmeldingen «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida» slår også fast at kunst og kultur bidrar til den enkeltes danningsprosess og må derfor være tilgjengelig for alle, noe som er et viktig kriterium for Kulturminnedagene.

  • Samarbeid

Samarbeid om et kulturminnedagsarrangement kan føre til gode resultater for flere involverte. Museene har muligheten til å styrke sitt forhold til frivillige aktører, lage et program utenom det vanlige og involvere lokalbefolkningen i større grad. Frivillige kan ta en tydelig rolle i arbeidet med å ta vare på kulturarven og synliggjøre sin samfunnsnytte og innsats. Kommunen kan bidra og knytte nærere bånd til sine innbyggere. Kulturminnefondets mottakere kan synliggjøre sitt arbeid og skape interesse for bygningsvern og inspirere andre til å gjøre det samme. For næringslivsaktører vil deltakelse eller støtte til et arrangement være en mulighet for å sette kulturarven i fokus og bidra med små midler som skaper store ringvirkninger. Samarbeid mellom flere forskjellige aktører har vist seg å gi gode resultater, både ved det enkelte arrangement og i samfunnet for øvrig.

 

 

I Europa

Kulturminnedagene markeres over hele Europe i midten av september hvert år. 50 land er med på European Heritage Days. Noe som resulterer i 70.000 arrangement og 30 millioner besøkende.

European Heritage Days har som mål å:

  • øke bevisstheten rundt Europas kulturelle mangfold
  • stimulere til økt interesse for, og verdsettelse av, et mangfold av kulturer
  • motvirke rasisme og fremmedfrykt og oppmuntre til større forståelse og toleranse innenfor og utenfor landegrensene
  • informere offentligheten og politiske myndigheter om behovet for å beskytte kulturminner mot nye trusler
  • invitere Europa til å svare på de sosiale, politiske og økonomiske utfordringene vi står overfor