Fra minneskute til skuteminne. Stålbarken Lingards dramatiske historie.

Tema: Fra minneskute til skuteminne

Stålbark Lingard av Lyngørs sørgelige skjebne

Program:

Hele dagen: aktiviteter for barnefamilier v/ Venneforeningen

Kl.14.00: Omvisning i utstillingen med vekt på Lingards historie v Venneforeningen

Stålbarken Lingard ble bygget i Fevik i 1893 med Bernt A. Olsen, Lyngør som reder. Fram til salg i 1915 gikk den mest i fart på Nordsjøen og Atlanteren.  I krevende tider på 1920-tallet skiftet Lingard eier fire ganger og rundet blant annet Kapp Horn. Fra 1925-1936 var skuta i svensk eie, men i 1935 kolliderte den med D/S Gerd som gikk ned med hele besetningen. Lingard ble kondemnert og sendt til opphugging i Stavanger.

To år før hadde Norsk Seilskuteforening blitt etablert. Målsetningen var å redde en seilskute  som et kulturminne og dokumentasjon på seilskutehistorien. Foreningen valgte seg Lingard. Midler ble samlet inn og skuta reparert i tide til at den ble et trekkplaster som restaurant- og visningsskute på den store næringsutstillingen «Vi kan» i 1938. Det ble også innledet forhandlinger med Norsk sjøfartsmuseum om videre drift.

Da 2. verdenskrig brøt ut ble den likevel rigget ned og brukt til lager og som lekter, og i trange tider etter krigen var det liten interesse for saken innenfor både næringen og museumsmiljøet. I 1949 ble Lingard, Norges siste seilskute hugget opp i Stavanger.

Lingards historie viser utfordringer fartøyvernet fortsatt står overfor. Vi trekker derfor også fram suksesshistorien om Hestmanden som ble reddet og idag fungerer som aktivt museumsskip og nasjonalt minnesmerke for krigsseilernes innsats.

Målet er skape respekt og interesse for sjøfartens betydning for norsk kultur og næringsliv.