Arrangør: Sør-Fron Kommune

Sted: Dale Gudbrands Gård

Tid: 14. September kl. 1000 - 1600

Universelt utformet: Nei

Foto: Tor Ivan Boine

 

Vikingdag på Hundorp, Dale Gudbrands Gård.

Bli med på en tidsreise 1000 år bakover i tid!

Innhold:

  • Musikk. Hvordan var musikk for 1000 år siden? Våre musikere forteller om, og spiller på gamle musikkinstrumenter. Her kan du stille spørsmål, og også prøve enkelte instrument.
  • Vikinglek. Lek og moro er en viktig del av barnas hverdag. På Vikingdagen finner du bl.a. Kubb(Kilkast), tautrekking og pil og bue.
  • Runerebus. Her må du sette deg inn i runealfabetet for å tyde runeskrifter.
  • Svennestykke. Her møter du håndverkerne på gården. De hjelper deg med å mestre håndverket så du kan ta med et minne fra dagen. Du kan lage perler av leire, smykker, eller pil og bue. Du kan ta med hjem det du lager!
  • Arkeologi. En arkeolog forteller om metoder i arkeologi og hjelper deg til å bli en ekte arkeolog. Klarer du å finne noe i jorda?
  • Historiefortelling. «Kongen over Gudbrandsdalen», Dale-Gudbrand, forteller om norrøn tid og norrøne skikker. Han forteller også om møtet med Olav Haraldsson (Olav den Hellige) og klubbeslaget som førte til at (Gudbrands)dølene gikk fra norrøn tro til kristendom. Gardsfolkene forteller om gravhaugene på Hundorp.

 

Foto: Tor Ivan Boine
Foto: Tor Ivan Boine
Foto: Tor Ivan Boine
Foto: Tor Ivan Boine

 

Gjennom flere år har Sør-Fron kommune, med støtte fra den kulturelle skolesekken, Ringebu og Nord-Fron kommuner, arrangert vikingdager for 6. klassinger i midt-Gudbrandsdalen. I 2019 er dette tilbudet utvida til å bli en familiedag som er åpen for alle.

Hundorp, er en gard med rik historie, trolig en storgård alt i førhistorisk tid. I norrøn tid var garden et viktig maktsenter i Gudbrandsdalen. Fra Snorres kongesoger kjenner vi historia om den mektige høvdingen Dale-Gudbrand og hans møte med Olav den Hellige på Hundorp i 1021. Med dette møtet, som resulterte i at kristendommen vart innført i Gudbrandsdalen, gjekk Hundorp ut av historia som høvdingsete. Men garden var fortsatt en  storgård opp gjennom historia. På 1800 talet var Hundorp sorenskrivergård. I nyere tid var det folkehøgskole her fram til 1987, og i 1999 vart Hundorp, Dale-Gudbrands gard valgt til tusenårssted for Oppland fylke. Gudbrandsdalen skal også  ha fått  navn etter Dale-Gudbrand. Rundt om kring på garden ligg mange fornminner, gravhauger og steinsettinger som viser at dette var en viktig stad i tidligere tider. Alt dette gjør at Hundorp egner seg godt som en stad der barna får innblikk i sin egen historie både nasjonalt og lokalt.

Hundorp, Dale-Gudbrands gard skal som tusenårsstad, bygge på historiske og kulturelle verdier, hente inspirasjon fra andre kulturer og representere verdier for framtida.

Hundorp som tusenårsstad har ei viktig rolle som historisk kulturinstitusjon og møteplass. Et senter for læring, inspirasjon, undring og vekst for dagens unge.

 

Vikingene på Hundorp

For 1000 år sida bodde og levde det vikinger på Hundorp. Dette er ei tidsepoke vi finn spor etter på garden og området rundt. Her er gravhauger, offerplass og steinsettinger datert til tidlig vikingtid. Hundorp var en storgård og et maktsentrum i denne tida. Det blir sagt at Dale-Gudbrand regjerte over store deler av dalen. I sagaen møter vi Gudbrand navnet i mange sammenhenger gjennom 150 år. For eksempel i Snorres omtale av Gudbrand Herse som levde samtidig med Harald Hårfagre. Njåls saga forteller om en Gudbrand i dalene som var bestevenn med Håkon Jarl og hans likemann. De eide et av de to største hova landet. Mest kjent er likevel møtet mellom Olav Haraldsson og Dale-Gudbrand i 1021. Mye kan nok være oppdikta, men det er trolig at det satt ei rik og mektig slekt på Hundorp og med en herse ved navn Gudbrand.

 

Vikinger

Vikingene farta over store deler av  Europa og vikingtida var ei periode da de nordiske landene var mektige. Historia om vikingene er både brutal og grotesk. Men denne tida, som er en viktig del av Norges historie, er prega av  mye mer enn vikingtokter og råskap. I tillegg til at vikingene påvirka kulturen der de kom, tok også vikingene med seg nye skikker hjem fra de landene de hadde besøkt.

 

Deres tradisjoner innen matlaging, husstell, båtbygging, tvekamp og lek er til stor inspirasjon i dag. De hadde fargerike måter å kle seg på. De hadde flotte smykker og våpen. Den norrøne mytologien lever videre i dag gjennom segn, myter, historie og lærebøker. Men det var store forskjeller mellom folk i vikingtida, slik som i dag. Vikingene hadde trælar, som hadde lite menneskeverd og retter. Dette blant mye mer er viktige deler av vikinghistoria.