Valg 2021: Senterpartiets kulturvernpolitikk
Hvilket parti er mest opptatt av kulturvern? Vi har sett nærmere på partiprogrammene, og i dag kan vi presentere Senterpartiets kulturvernpolitikk. Vi har også tatt en kort prat med Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen
26.08.2021
Da Fortidsminneforeningen nylig rangerte de politiske partienes kulturvernpolitikk endte Senterpartiet opp med en sekser på terningen. Dette skyldes nok først og fremst at Senterpartiet har en helhetlig, forpliktende og fremtidsrettet kulturvernpolitikk. Det er gledelig å se at kulturvern gis så god plass i partiprogrammet og at Senterpartiet har prioritert dette høyt på den politiske agendaen.
Senterpartiet ønsker å styrke bevilgningene til kulturvernet for å nå målsetninger om restaurering og vedlikehold. De ønsker å styrke Kulturminnefondet slik at de på sikt kan dele ut 300 mill. kr. I tillegg vil de etablere bygningsvernsentre i alle landets fylker. De vil styrke kystkultur og fartøyvern både faglig og økonomisk gjennom langsiktige og forutsigbare rammer, og satse på kulturminner og kulturmiljøer i sammenheng med friluftsliv.
Senterpartiet er opptatt av at kulturarven skal ivaretas i et fellesskap. «Senterpartiet mener kulturarven best ivaretas gjennom riktig bruk og aktiv forvaltning. Derfor skal samfunnet som helhet ha ansvar for å ta vare på den felles kulturarven, både den materielle og immaterielle. Håndverkstradisjoner, folkemusikk og folkedans fra vår historie må ikke gå tapt». Vi i Kulturvernforbundet er spesielt glade for at Senterpartiet understreker dette poenget i sitt vedtatte partiprogram hvor det står at «de frivillige organisasjonene innen kulturvernet er selve ryggraden i sektoren, og alle medlemsorganisasjonene i Kulturvernforbundet må derfor sikres grunnstøtte fra staten».
Senterpartiets politikk fremstår som gjennomtenkt og helhetlig, og de ønsker også å formalisere helheten av feltet ved å samle ansvaret for kulturarvspolitikken i Kulturdepartementet. Det betyr at de ønsker å gå bort i fra det såkalte «sektorprinsippet» hvor alle departement har ansvar for å ivareta sin egen kulturminneportefølje. Det vil i så fall bety en stor omlegging og Kulturvernforbundet er usikker på om det vil føre til en mer effektiv kulturvernpolitikk.
Vi har tatt en liten prat med Senterpartiets stortingskandidat, og medlem av familie- og kulturkomiteen Åslaug Sem-Jacobsen om denne problemstillingen.
– I partiprogrammet står det at Senterpartiet ønsker å styrke Kulturminnefondet slik at de på sikt vil kunne dele ut 300 mill. i året. Hvordan ser dere for dere denne opptrappingsplanen?
– Opptrappingsplanen må være tidfesta – og den må nå målet om 300 mill. Og jeg håper den får en jevn stigende kurve – sånn at det ikke trengs kjempeløft på slutten. Og jeg mener at den bør være i mål i statsbudsjettet for 2026.
– Dere ønsker også å «samle ansvaret for kulturarvspolitikken i Kulturdepartementet». Vil det si at dere ønsker å samle f.eks. Riksantikvaren, Kulturminnefondet og KLDs støtteordninger inn under Kulturdepartementet? Vil ikke dette svekke det såkalte sektoransvaret for kulturminner og kunne føre til ytterligere ansvarsfraskrivning i andre departement?
– Ved å samle ansvaret i Kulturdepartementet så tror jeg at formidlingsdelen av kulturminner får større fokus og med det også statusen til feltet politisk. Noe som dessverre sårt trengs.
Slik det er nå så opplever jeg at det er ansvarsfraskrivelse i departementene uansett, nettopp fordi man har delt ansvaret på flere minister/departementer. I en sak som den med å få istandsatt verdensarvobjektet Tinnosbanen er det f.eks. veldig vanskelig å få noen til å ta skikkelig ansvar i hele tatt. Jeg mener det bl.a. skyldes at ansvaret for banen – og eierskapet – er så delt; Klima- og miljødepartementet har ansvaret for verdensarvstatusen, mens Norsk Idustriarbeidermuseum forvalter den verdensarvstatusen som Tinnosbanen er en del av, og de ligger under Kulturdepartementet, mens det er samferdselsdepartementet som har ansvaret for selve banelegemet.
Det beste argumentet for å ikke samle ansvaret er at det er mye større budsjetter i andre departementer enn kulturdepartementet, så en samling av ansvar forutsetter jo godt nok med ressursoverføringer.
