Nørdalsdagan 2024 – Langs Kopparleden

Nils Helge Myre

Arrangør: Nørdalen Natur - Kultursti

Sted: Utescena i naturstien

Tid: 6. sept. kl. 10 -15

Universelt utformet: Nei

Nørdalsdagan 2024. Langs Kopparleden.

Prosjektbeskrivelse

Årets arrangement legges til fredag 6. og lørdag 7. september.

Vi vil i år rette fokus mot Kopparleden/Gammelveien som går gjennom naturstien og bl.a. forbi kølbrennerplassen og blesterovnen.

 

Gammelveien har vært brukt som ferdelsåre gjennom Nørdalen i flere hundre år. Her har bl.a. ferdes pilgrimer, jegere, slåttefolk, kølkjørere, seterfolk, omreisende, friere, postkjørere.

Denne veien var hovedferdselsåra frå Os og østover mot Tufsingdalen og Femunden. Den har også navnet Kopparleden ettersom den var forbindelsen mellom kobberbyene Røros og Falun i Sverige.

 

Pilgrimsvei:

Olav II Haraldson (Olav den hellige) døde ved slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Etter at det ble fortalt at skjegget og neglene fortsatte å vokse etter hans død, ble det fort til at han var hellig. Dette førte til at mange gikk til Nidaros som pilegrimer. Ordet kommer fra latin (peregrinus) som betyr fremmed eller utlending. I de fleste religioner finnes det hellige steder hvor mange valfarter til. Olavs gravsted i Nidaros ble et sånt sted. Olav den hellige fikk vedtatt at kristendommen skulle være Norges religion i lovs form. Dermed var hele Europa kristnet – katolsk. Da ryktet om at Olav var hellig, kom det derfor mange som reiste i pilegrim fra flere land. Gjennom Os var det en kjent pilgrimsled fra sør-vest, som kom fra Båttjønna i Tolga og gikk innover Vanggrøftdalen i Dalsbygda, der den krysset grensa til Trøndelag ved Forollsjøen. Leden gjennom Nørdalen fra sør-øst var en mindre trafikkert led. Her kom det folk fra østerled; Sverige og kanskje Baltikum. Det er funnet spor etter en gammel rasteplass ovafor Sønvisgarden i Narjordet. Det er derfor å anta at det har gått pilgrimer gjennom Nørdalen. Etter reformasjonen i 1536, ble det forbudt å gå på pilgrimsvandring. Derfor gikk pilgrimsledene gjennom dalen her før det var fast bosetting.

 

Jegere:

I fremre del av naturstien har vi en post om fangstgrop. Det å grave store hull i bakken og dekke de til med greiner og bar, var metoden for å fange elg før geværet ble oppfunnet og utbredt. Gjennom hele dalen ser vi fordypninger i terrenget etter slike fangstgrøper.

 

Slåttefolk:

På bredden av elver og innsjøer og på myrene ble det slått starrgras og siv, som ble tørket og kjørt til gardene som fôr til dyra. Her har det ferdes bønder med høylass fra utmarksslåtter og fra setrene.

 

Kølkjørere:

Østover hele Nørdalen og videre i dalene sørover og østover, kom det kølkjørere med køllass som skulle leveres til Røros Kobberverk. Det var en sammenhengende kølbrenning i hele dette området fra Røros Kobberverk startet i 1644 til litt etter 1877, da jernbanen ble bygd.

 

Seterfolk:

Gammelveien var veien til setrene i området før “nyveien” på andre sida av dalen ble bygd i 1930-åra. Her kjørte seterfolket flyttelasset og gikk med buskapen til seters på forsommeren og hematt i september. De hadde med matforråd og utstyr som skulle brukes på setra om sommeren.

 

Omreisende:

Etter at det ble bosetting i området på 1600/1700-tallet, har det vært folk som har reist rundt omkring for å finne arbeid og mat. Dette kunne være nordmenn, men også folk fra andre land. På 1500-tallet kom det innvandring til Skandinavia fra sørøst-Europa. De kom til Norge gjennom Sverige. De var de første romanifolk som kom til Norge. Det går mange historier om romanifolk i området. Ei historie er at ei gammel taterkjerring har sagt at “når Hummelfjellet kalver, så blir Osbygda rik”.

 

Friere:

Det var som regel gardkjerringa som stelte på setra om sommeren. Etter at lønnsomheten i jordbruket ble bedre utover på 18 og 1900-tallet, kunne bøndene leie budeier til å være på setra om sommeren. Budeier var som regel unge damer, som ikke var gifte. Det ryktes fort blant bygdens herrer at det var budeier på den og den setra. Gammelveien har også sett noen friere som har besøkt setrene i området.

 

Postkjørere:

I og med at dette var hovedveien østover dalene, ble det også kjørt post her. Både til hest og også motorisert utover på 1900-tallet.

Biltrafikk:

Her gikk den første bilen gjennom dalen, eieren var fra Narjordet. Den første rutebiltrafikk kjørte også her først på 1920 tallet.

 

Fredag 6. september blir barnas dag. Her blir Os kulturskole sterkt involvert. Temaene blir tilrettelagt til barn. Det blir pilgrimsvandring, forestillinger og musikk.

 

Lørdag 7. september blir de voksnes dag.  Aktivitetene her blir utstillinger, intervjuer, besøk av  pilgrimer og tatere. På kvelden blir det presentasjon av romanifolkets historie og konsert med Veronika Akselsen.

Hovedarrangør

Nørdalen Natur- og Kultursti.

Medarrangører

Os skole, Os kulturskole, Os historielag.

Kontakt

Navn: Nils Helge Myre

Organisasjonen kontaktpersonen representerer: Os skole

Telefon: 96626642

E-post adresse: nils.helge.myre@os.kommune.no

Sponsorer

Os kommune, Kulturminnedagene,