Veien over Filefjell

Så lenge det har bodd folk i Norge har det vær nødvendig å flytte på seg. Vi flyttet ette viltet, med beitedyra og vi fraktet og byttet varer. Norge er vestligste land med for hele Eurasia. I vest var havet med salt og fisk – og veien ut til landene i vest. Og i øst et uendelig kontinent med rike fjellbeiter og vilt. Veien over fjellet mellom vest og øst var minst like viktig før som nå. I dag er E16 en av de sikreste fjellovergangene. På 1700-1800-tallet ble Den Bergenske kongevegen bygd slik at embetsfolkene kunne reise fra skysstasjon til skysstasjon hele veien fra Kristiania til Bergen over Filefjell.  Den bergenske kongevegen skulle gå mest mulig rett fram og fulgte dalføret framfor å gå over fjellet slik det gamle kløvvegene gjorde. Til fost kan man gå mange veger, men hadde du med frakt brukte du gjerne kløvhest.  Med kløvhest var det enklere å gå høyere oppe, over tregrensa. Her slapp man også unna skog og kratt og ikke minst de farlige juvene. Det krevde stor vegbyggerkunst for å få veien fram for hest og vogn.

Karavaner over fjellet

Skriftlige kilder forteller at for å hente salt dro man helst sammen i karavaner. Jernbarrer, reinskinn og gevir gikk den ene veien, og salt og andre handelsvarer ble fraktet tilbake over fjellet. Fjell er som vi vet lunefullt, og regn, vind og tåke kan gjøre veien vanskelig å finne. Derfor ble de viktigste veiene vardet tydelig så man kunne komme trygt over fjellet. På Filefjell er det flere sinnrike vardesystemer som vi nå forsøke kartlegge med gps. Funn av hestesko langs ruta er datert middelalder. På den tiden var det omfattende jernutvinning i Valdres, og mye av dette ble fraktet ut til Lærdal og skipet ut til land lenger sør i Europa. Tilbake ble det trolig fraktet salt og andre varer.

I 2009 ble det gravd ut noe man mener kan ha vært et kaupang i Bjørkum i Lærdal. Kanskje ble varene byttet her?

https://www.uib.no/kulturhistorie/96855/bj%C3%B8rkum-samlingsplass-fra-vikingtid

St. Thomaskyrkja på Filefjell

På Filefjell er det mer historie fra jern – og middelalder. I tillegg til omfattende jernutvinning var det også en kirke her oppe, St. I dag er det ikke fast bosetting her, men kirken vitner om at det i alle fall var stor aktivitet her i middelalderen.  Thomaskirken på Kyrkjestølen Kirken var en pilegrimskirke, og det kan se ut som om ett vardesystem også leder inn mot kirken fra Hemsedal. På Kyrkjestølen var også et samlingspunkt mellom Hemsedøler, Lærdøler og Valdriser, helt til stavkirken ble revet i 1808.

Vi tenker denne historien er så spennende at vi vil gjøre flest mulig kjent med den. Derfor vil vi ta med folk på tur.

Om opplegget fredag 10. september

Fredag den 10. september bærer det til fjells. Vi har valgt ut en kortere strekning slik at turen fungerer som en rundtur, fra Otrøvatn/Tenla og ned tilbake ved Gamlestøga. Med på turen har vi registratoren, en lokalkjent og en ekspert på gamle vegfar. Vi skal selv finne veien fra varde til varde, og få faglig påfyll om handel og ferdsel i middelalderen.

Det må betales parkeringsavgift og bompenger for å komme til parkeringsplass og parkere.

Hvem blir med?

Turen blir annonsert for alle, men historielagsmedlemmer og bedriftene som er knytta til Kongevegen over Filefjell  https://www.visitkongevegen.no/ skal inviteres spesielt. I tillegg vil vi prøve å få med skoleelever dersom det passer i forhold til skoleplanen.