En ambisiøs og lovende stortingsmelding uten et tydelig veikart

Nye mål i Kulturmiljøpolitikken. Engasjement, bærekraft og mangfold (Meld.st. 16 2019/2020) – Les hele meldingen her

 

Meldingen går langt i å anerkjenne de frivillige og organisasjonene som de viktigste aktørene på feltet, og dette er gledelig å lese. Ut i fra dette forventer vi selvsagt at denne anerkjennelsen også vil følges opp med økte drifts- og prosjekttilskudd til de frivillige organisasjonene.

Meldingen gir et godt bilde av hvordan situasjonen på feltet er i dag og hva som bør gjøres i tiden som kommer. Det vi derimot savner er mer konkretiserende mål og detaljerte planer for hvordan vi skal nå de tre målene som regjeringen har satt opp, men ifølge meldingen så skal dette konkretiseres på et senere tidspunkt. Og da er det jo betimelig å spørre seg: «Hvorfor ikke nå?»

Meldingen tegner opp en god og riktig retning for fremtidens kulturmiljøpolitikk, men vi savner et godt veikart og navigeringssystem.

 

«Kulturmiljøpolitikk»

Det har i lang tid vært kjent at en ny kulturminnemelding skulle være klar våren 2020. Det er gått 15 år siden meldingen «Leve med kulturminner», som ble revidert i 2014, og som satte klare og tydelige mål for politikken frem mot 2020: de såkalte 2020-målene.

Med den nye meldingen har regjeringen valgt å innføre det nye begrepet «kulturmiljøpolitikk». «Begrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, samtidig gjøres tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere» hevdes det i meldingen. Samlebetegnelsen dekker begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap» og brukes når feltet omtales som helhet.

Dette er et godt grep og viser at regjeringen tenker helhetlig, og at kuturminnepolitikken løftes og settes inn i et større verdensbilde. En god kulturminneforvaltning og et godt samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet vil være en viktig bidragsyter til at vi når våre felles klimamål.

 

Tre nasjonale mål

Meldingen presenterer tre nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken, med vekt på engasjement, bærekraft og mangfold:

– Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø

– Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging

– Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Målenes rekkefølge innebærer ingen prioritering. De tre målene bygger opp under og supplerer hverandre og skal ses i sammenheng. Det betyr også at de tidligere 2020-målene opphører.

De gamle bevaringsprogrammene skal erstattes med bevaringsstrategier for prioriterte tema der all virkemiddelbruk skal ses i sammenheng. Hva disse strategiene skal inneholde er fortsatt uklart: «Arbeidet med å identifisere temaer og utarbeide bevaringsstrategier skal startes umiddelbart, men det vil ta noe tid å få dem på plass»

Meldingen er ærlig på at deler av 2020-målsetningenen ikke ble oppnådd, og viser blant annet til at kun 19 prosent av fartøyene har et ordinært vedlikeholdsnivå, og:

«For fredete bygninger i private eie og for fartøy vil målet om ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 ikke kunne nås.»

Det er en tydelig erkjennelse av regjeringen på at 2020-målene ikke ble nådd, men det betyr ikke at vi i fremtiden ikke skal sette oss ambisiøse mål. Dersom vi skal nå de store klimamålene så MÅ vi også sette oss underliggende mål, og strebe etter å nå disse. Kulturvernorganisasjonene har allerede brettet opp ermene og er klare for å jobbe mot ambisisøse klima- og kulturmiljømål.

Når Stortinget har sluttet seg til de nye nasjonale målene som er foreslått i meldingen, vil regjeringen utvikle indikatorer og andre relevante styringsdata for å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen. I utviklingen av indikatorene vil det bli lagt særlig vekt på å synliggjøre sammenhengen med bærekraftsmålene. Indikatorene skal tas i bruk fra og med 2021.

Meldingen lister også opp en rekke internasjonale klimamål og konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, og disse vil være førende for utformingen av den fremtidige kulturmiljøpolitikken.

 

Fokus på mennesker og frivilligheten

Det legges stor vekt på deltagelse og frivillighet, og meldingen viser til at Norge har ratifisert Faro-konvensjonen i 2008. Denne konvensjonen legger vekt på menneskers rett til å ha en kulturarv, rett til å tolke egen historie og definere egen kulturarv. Konvensjonen fremmer en vid forståelse av kulturarv og dens forhold til samfunnet, hvor mennesker settes i sentrum for bevaring og utvikling av kulturarv.

Meldingen viser til Frivillighetsmeldingen som kom i fjor (Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken) og som inneholder grunnleggende prinsipper og overordnete målsettinger for regjeringens samspill med frivillig sektor.

Frivilligheten blir understreket i meldingen og spesielt organisasjonene som er organisert under Kulturvernforbundets paraply blir trukket frem som viktige:

«Mange frivillige organisasjoner på kulturmiljøfeltet har høy kompetanse og gjør en stor innsats for å ta vare på og formidle både materiell og immateriell kulturarv. Dette er en innsats som i stor grad kommer hele samfunnet til gode.»

Kulturvernforbundet og dens medlemsorganisasjoner blir godt omtalt og meldingen understreker den viktige samfunnsnytten de utgjør. Organisasjonene bidrar med til sammen 6 millioner arbeidstimer i året. Dette har en samlet verdi på nærmere 2 milliarder kroner. Vi er glad for at meldingen anerkjenner denne innsatsen og at man i fremtiden vil verdsette dette også med forsterkede rammevilkår for organisasjonene.

 

Samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten

«Eiere og frivillige gjør en uvurderlig innsats for å ta vare på et mangfold av kulturmiljø. Denne innsatsen bidrar sterkt til arbeidet med å nå de nasjonale målene, og er utslagsgivende for at kulturmiljø brukes og tas vare på. Godt samarbeid mellom forvaltningen og eiere, frivillige og frivillige organisasjoner er viktig både for å sikre bruk, vedlikehold og skjøtsel, men også for samhandling og utvikling knyttet til blant annet immateriell kulturarv.»

Regjeringen ønsker en økt deltagelse og medvirkning i forvaltningen av kulturmiljø, og dette må skje i et tettere samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten. Det understrekes at de ønsker å benytte seg i større grad av de frivillige organisasjonenes kompetanse.

I frivillighetsmeldingen foreslås det å opprette sakråd som et verktøy for samarbeid mellom staten og de frivillige. Et sakråd er en arbeidsmetode der det offentlige i en avgrenset sak kan møte og dra nytte av fagkompetansen i de frivillige organisasjonene. Dette punktet følges opp i Kulturmiljømeldingen hvor det står at

«I et sakråd kan den kompetansen de frivillige organisasjonene besitter i større grad inkluderes og brukes i kulturmiljøforvaltningens arbeid. Det kan bidra til flere stemmer og et bredere kunnskapsgrunnlag.»

Regionreformen er også beskrevet i meldingen og at et av målene med reformen er å styrke det regionale og lokale samarbeidet. Regjeringen ønsker også å styrke samarbeidet mellom kulturmiljøforvaltningen og eiere, frivillige og frivillige organisasjoner.

 

Bygningsvern, gjenbruk og sirkulærøkonomi

Meldingen er svært tydelig på at gjenbruk og ombruk av bygninger er et godt klima- og bevaringstiltak. Bruk, ombruk, gjenbruk og transformasjon kan bidra til at kulturhistoriske verdier ivaretas og kulturmiljøer vitaliseres.

I meldingen står det at: «Det offentlige eier mange fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg. Det er viktig at det offentlige er en aktiv pådriver og går foran med et godt eksempel når det gjelder bruk, ombruk og gjenbruk av den historiske bebyggelsen.» Dette er et punkt som er viktig å merke seg i de pågående sakene om bl.a. Y-blokka, gamle krigsskolen, gamle Deichmanske etc. Her bør kanskje regjeringen lytte mer til sin egen melding?:

«Det er derfor viktig at staten har klare og gjennomførbare planer for gjenbruk og forvaltning av sine kulturhistoriske viktige bygninger før en statlig institusjon flytter ut.»

Regjeringen vil også:

• videreføre og utvikle etter- og videreutdanningstilbudet for håndverkere innen restaurering og istandsetting av bygninger og fartøy
• vurdere oppstartstilskudd for å stimulere til utvikling av regionale rådgivningstjenester for private eiere av kulturmiljø
• vurdere en videreføring av Bygg og Bevar med langsiktige og forutsigbare rammer

 

 

Digitalisering

I oppfølgingen av meldingen skal det legges til rette for mer deling og samordning av data og digitale løsninger. Dette skal blant annet bidra til et tettere samarbeid og bedre koordinering av innsatsen i regi av Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet. I dette arbeidet bør det legges vekt på tydeligere koblinger mellom materiell og immateriell kulturarv.

 

Union Rempart

Deltakelse i håndverk og praktisk arbeid kan vekke interesse og engasjement. Et anerkjent og interessant fransk eksempel på en slik ordning er Union Rempart. Dette er et nettverk som ble etablert i 1966 for å restaurere og vedlikeholde kulturminner og kulturmiljøer gjennom å koble frivillige og profesjonelle håndverkere med ulike prosjekter der det er behov for arbeidskraft. I oppfølgingen av denne meldingen vil mulighetene for å koble kulturmiljøprosjekter og «villige hender» etter modell av Union Rempart, bli vurdert.

Dette virker som et spennende prosjekt som kan være overførbart til Norge. Vi mener da at Kulturvernforbundet og de frivillige organisasjonene i så fall må få en ledende rolle i et slikt prosjekt.

Les mer på hjemmesiden til Union Rempart: https://www.rempart.com/en/

 

Tilskuddsordninger

«Tilskuddsordninger er et viktig virkemiddel for å nå de nasjonale målene på kulturmiljøfeltet. Offentlige tilskudd kan utløse annen finansiering, økt engasjement og arbeidsinnsats fra eiere, frivillige og andre.»

Det fastslås at Kulturminnefondet og Riksantikvaren er de to viktigste tilskuddsorganene under klima- og miljødepartementet, og at regjeringen skal «følge opp Kulturminnefondet i tråd med intensjonene i Granavolden-plattformen».

I meldingen står det at finnerlønnen vil øke betraktelig de neste årene og at dette i stor grad skyldes funn fra metallsøkerne. Et forsiktig anslag tilsier at finnerlønnutbetalinger kan komme til å ligge på rundt to millioner kroner i årene framover.

Rullende materiell som biler og tog, og offentlig eide kulturminner og kulturmiljøer har i dag begrensete muligheter for statlige tilskudd. Sam-ferdselssektoren har ingen egne tilskuddsordninger for rullende materiell. For mange kommunalt og musealt eide kulturminner og kulturmiljøer finnes det begrensete tilskuddsordninger, samtidig som vedlikeholdsetterslepet er stort. I oppfølgingen av denne meldingen vil det bli tatt initiativ overfor flere av sektorene med sikte på å kartlegge behov og hvordan eksisterende tilskudds-ordninger bør endres eller utformes.

Vi er veldig glade for å se at de rullende kulturminnene er tatt inn i meldingen. Det er på høy tid at disse anerkjennes og behandles på samme måte som andre kulturminner. Kulturvernforbundet og flere av våre organisasjoner har i lang tid lobbet for å få på plass en god tilskuddsordning  for damptog, rutebiler, veteranfly og andre motorhistoriske kjøretøy. Vi mener at Kulturminnefondet bør forvalte en slik ordning, men det fordrer at det tilføres øremerkede midler fra Samferdselsdepartementet.

 

En bedre samordning? – Departementenes kulturarvforum

Kulturarvpolitikken er delt mellom flere departement. For å lette samarbeidet og gjøre det enklere å se forvaltningen av blant annet den materielle og den immaterielle kulturarven i sammenheng, skal det etableres et departementenes kulturarvforum etter modell av departementenes verdensarvforum og den interdepartementale landskapsgruppen.

Dette er noe vi har etterspurt i lang tid for å få til en bedre samordning på tvers av departementer og direktorater. Vi er svært spent på hvordan dette blir og har tidligere vist til The Heritage Council i Storbritannia som et godt eksempel på et slikt samordningsorgan.

Det er en bred enighet om at sektoransvaret er et godt prinsipp også for fremtidens kulturmiljøpolitikk, men det fordrer at samarbeidet og informasjonsflyten blir bedre på tvers av departementene og direktoratene. Dette blir enda viktigere nå som fylkeskommunene har fått et større ansvar for kulturminnene, og at meldingen etterspør et større samarbeid med sivilsamfunnet.

 

Til slutt melder også regjeringen at de skal jobbe med å få på plass en ny kulturmiljølov som skal erstatte den gjeldende kulturminneloven fra 1978.

Kulturmiljømeldingen er i det store og det hele veldig god. Regjeringen har en god forståelse av hvordan feltet ser ut i dag og hvilke muligheter og utfordringer vi står ovenfor i tiden som kommer. Med en slik ambisiøs melding så stiller vi selvsagt høye krav og forventninger til regjeringens satsinger på feltet og vi forventer å se et løft for organisasjonene og de frivillige allerede på neste års statsbudsjett.