Nasjonal Reiselivsstrategi 2030: Sterke inntrykk med små avtrykk

Kulturvernforbundet har fulgt med på prosessen rundt utarbeidelsen av reiselivsstrategien, fra den første innspillsrapporten fra et samarbeidsråd bestående av utvalgte aktører i 2018, til regjeringen la frem sin «Strategi for kultur og reiseliv – Noreg som attraktiv kulturdestinasjon» i 2019 og til den nye nasjonale strategien som nå ble lagt frem av Innovasjon Norge. Fra en svært mangelfull første rapport, har den endelige strategien blitt betraktelig bedre. Dette er resultatet av en god og inkluderende prosess, og vi er glade for å se av mange av våre innspill er tatt med i strategien.

Kulturarv må være del av strategien
Kulturvernforbundet har lenge påpekt behovet for at kulturarv må få en større plass i en nasjonal reiselivsstrategi. Kulturarv er noe av det viktigste Norge har å by på, i tillegg til naturopplevelser, og ofte går disse opplevelsene hånd i hånd.

I samarbeidsrådets rapport fra 2018 var konklusjonen at kulturarv ikke var av særlig interesse i reiselivssammenheng. «Generelt kan man si at de er aller mest opptatt av moderne, samtidig norsk kunst», «men bare middels interessert i bunader, gamle hus og monumenter».

I regjeringens strategi for kultur og reiseliv var denne oppfatningen endret. Her ble kulturbasert reiseliv trukket frem som et viktig satsingsområde fremover. Dette er videreført i den nasjonale reiselivsstrategien. Selv om naturopplevelser fremdeles står øverst på listen i norsk sammenheng, er kulturbasert reiseliv omtalt som et område med stort potensial. Kulturbaserte opplevelser er også mindre vær- og sesongavhengige og bidrar til en mer helårig trafikk og sysselsetting.

Fokus på verdiskaping
Kulturvernforbundet har påpekt at inntektene fra reiselivet også må komme lokalsamfunnet til gode, slik at det bidrar til lokal verdiskaping, sysselsetting og trivsel. Finansiering av fellesgoder må være et premiss for dette. I tillegg, har vi påpekt at strategien må fokusere på bærekraft, omtale tålegrenser og bidra til en langsiktig forvaltning av natur- og kulturarven.

Dette er også godt ivaretatt i den nye strategien. Det bekreftes her at håndteringen av volumveksten ikke har vært bra nok, verken på naturattraksjoner eller ellers, og at fremtidens reiseliv ikke kan utvikles så tilfeldig og lite styrt som det er i dag. Flere reguleringer og rammevilkår som brukes overfor denne raskt voksende næringen må moderniseres og fornyes.

Målet som omtales i strategien, er at norsk reiseliv skal øke sin verdiskaping og sin jobbskaping over hele landet, på en måte som også beriker lokalsamfunnene. Grepene for å nå målene er styrket verdiskapingsevne, styrket evne til innovasjon og nyskaping og styrket evne til å håndtere utviklingen som skapes.

Frivillige organisasjoner
Kulturvernforbundet har også påpekt behovet et helhetlig perspektiv der alle aktører omtales, inkludert frivillige organisasjoner. Vi har vist til at det frivillige kulturvernet gjør en betydelig innsats med å ta vare på kulturarven og levende tradisjoner, til glede for resten av samfunnet, og også for turistnæringen, og at denne innsatsen må anerkjennes og legges til rette for.

Mens dette perspektivet var fraværende i den første innspillsrapporten, er vi glade for å se at det er godt i varetatt i den nye strategien. Den nye reiselivsstrategien har som utgangspunkt at reiselivet er et økosystem som bare fungerer når aktørene samhandler. Ansvaret for denne samhandlingen ligger både hos private og offentlige aktører. Reiselivets økosystem omfatter også aktører fra frivillig sektor. Det understrekes her at en fortsatt vekst i reiselivet er avhengig av at disse aktørene sikres gode, langsiktige rammevilkår for sin virksomhet og at det etableres egnede samarbeidsformer med disse. Vi er svært fornøyde med denne anerkjennelsen og slutningen, og håper at dette bidrar til økt samordning mellom departementene, og økte bevilgninger over statsbudsjettet.

Kulturbaserte opplevelser
Et tettere samarbeid mellom reiselivsnæringen og kultursektoren er omtalt i flere rapporter og planer, men ifølge strategien er dette fortsatt et lite utprøvd område. I regjeringens strategi for kultur og reiseliv, fikk man føringer for hvordan dette samarbeidet kan bedres. Kulturvernorganisasjonene ser frem til økt samarbeid for å utvikle produkter og opplevelser basert på kulturarven.

Vi savner imidlertid et eget mål på dette området. Strategien fremmer et eget mål om å øke verdiskapingen basert på naturbaserte opplevelser, utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med friluftsorganisasjonene. Kulturvernforbundet mener det burde være et tilsvarende mål om kulturarvbaserte opplevelser, utviklet i samarbeid med kulturvernorganisasjonene. Vi har blant annet spilt inn at det det bør utvikles insentiver for å støtte design og utvikling av gode salgsprodukter med utgangspunkt i den mangfoldige kulturarven, det være seg mat og drikke, håndverksprodukter, overnatting eller ulike former for opplevelser. Det er riktignok et eget mål om å «forløse potensialet for mat- og måltidsopplevelser», og det støtter vi opp om, men vi tror potensialet er større. Et slikt mål, om å øke verdiskapingen basert på kulturarvbaserte opplevelser, ville løftet strategien ytterligere. En kryssreferanse til Museumsmeldingen og Kulturmiljømeldingen ville også vært på sin plass her, for å sikre gode synergier.

Les hele reiselivstrategien her (Innovasjon Norge)