Ny kulturmiljølov: skal sikre mer av historien

På bildet: Leder av kulturmiljølovutvalget Gunnar O. Hæreid, Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, Generalsekretær i Kulturvernforbundet Toril Skjetne.

Hvem sin historie tar vi vare på?

I 1855 fantes det over 87 000 husmenn i Norge – nesten like mange som bøndene. Den som ikke arvet en gård, hadde ofte bare én mulighet: å rydde seg en husmannsplass på en storbondes eiendom. Der levde familier i et evig avhengighetsforhold – ofte i fattigdom og med hardt arbeid, og med få rettigheter. Disse kulturminnene har ikke hatt plass i vår nåværende fredningsstrategi. Dette har ført til en skjevhet i hva som har blitt tatt vare på.

I dag er det svært få husmannsplasser fredet i Norge. Til sammenligning er hundrevis av storgårder fredet. Det forteller oss noe viktig: Historien vår formes av hva vi velger å ta vare på.

En ny lov for en bredere kulturarv

Mandag overleverte Kulturmiljølovutvalget sin utredning til Klima- og miljødepartementet. Loven skal erstatte Kulturminneloven fra 1978 – en av Norges eldste forvaltningslover. Samfunnet har endret seg mye siden den gang, og kulturarven står overfor nye muligheter og utfordringer.

Kulturvernforbundet er positiv til det nye lovarbeidet. Utvalget har gjort en grundig jobb, og vi støtter den helhetlige tilnærmingen til kulturarv som utredningen legger opp til. Med utgangspunkt i Faro-konvensjonen, som slår fast at alle skal ha rett til å definere sin egen kulturarv, legger utvalget opp til en mer demokratisk utvelgelse av hva som har verdi, og en større grad av medbestemmelse enn tidligere. Da kan vi i større grad bevare minner etter vanlige folks liv, og sørge for at hele samfunnets historie blir sett og verdsatt.

I tillegg foreslår utvalget en bredere definisjon av kulturmiljø enn tidligere. Vi er særlig glade for at begrepet «transportminner» er tatt inn. Det anerkjenner at også transporthistorien er en viktig del av vår identitet.

Veien videre – tre viktige forbedringspunkter

Samtidig er det tre områder som fortsatt må styrkes:

• Immaterielle verdier må få en tydeligere plass i loven.
  Kunnskap, håndverk og tradisjoner knyttet til bygninger, natur, steder og gjenstander er avgjørende for forståelsen og bruken av dem. Uten denne kunnskapen mister kulturmiljøene sin betydning. Det kjente uttrykket «Vern gjennom bruk» forutsetter også vern av kunnskapen. I tillegg må menneskenes tilknytning til kulturmiljøet komme tydeligere frem. Det er dette som utgjør historien, som skaper tilhørighet og engasjement.
• Eiernes og forvalternes vilkår.
  En stor andel av kulturminnene og kulturmiljøene forvaltes av private eiere og frivillige organisasjoner. Men det er ikke rimelig at de alene skal bære ansvaret for bevaring. En ny og utvidet lov, må følges opp med økonomiske virkemidler og tilpassede incentiver.
• Verdensarven har et særskilt behov for beskyttelse.
  Utredningen foreslår ingen særskilte regler for verdensarv. Dette er kultur- og naturverdier som anses å være «umistelige for menneskeheten». Vi mener det er både naturlig og nødvendig at dette får en plass i lovteksten.

Kulturvern for framtiden

Kulturvern handler om historier, tradisjoner, tilhørighet, verdier og fellesskap. Det handler ikke bare om objektene, men om menneskene. Den nye kulturmiljøloven gir oss en unik anledning til å justere kursen.

En viktig endring, er at fylkeskommunen nå får mulighet til å foreta enklere fredninger. Dette gir dem et godt verktøy til å ta vare på flere kulturmiljøer, som husmannsplasser og historier om levde liv i landet vårt. Kulturmiljøer som ikke bare er viktige lokalt, men som til sammen forteller historien om Norge.

En ny formålsparagraf presiserer at det er et felles ansvar å ta ansvar for kulturarven, gjennom vern og bruk, og en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Kulturvernforbundet ser frem til en ny kulturmiljølov og oppfordrer alle til å engasjere seg i det videre arbeidet. Nå har vi muligheten til å få en bredere og mer helhetlig lov, som tar vare på hele historien, og ikke bare deler av den.

Jørn Holme, styreleder og Toril Skjetne, generalsekretær
Kulturvernforbundet