Statsbudsjettet 2020: Regjeringen følger ikke opp sin egen vedtatte politikk

I året som har gått har regjeringen lagt frem både en kulturmelding og en frivillighetsmelding som skal gi en tydelig retning for politikken på disse områdene. I kulturmeldingen er et av de overordnede målene «et fritt og uavhengig kulturliv som tar vare på og formidler kulturarv».  Både denne meldingen og frivillighetsmeldingen understreker viktigheten av demokrati, deltakelse og inkludering hvor målet er å øke deltagelsen i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid.

Når regjeringen nå velger å kutte i tilskuddene til kulturvernorganisasjonenes grunnstøtte (under Klima- og miljødepartementet) på over en halv million kroner så er det i strid med Regjeringens egen vedtatte politikk.

I år feirer Fortidsminneforeningen sitt 175-års jubileum. Deres innsats for å ivareta og formidle kulturarven gjennom frivillig arbeid har vært og er formidabel, og har i år blant annet resultert i at de tildeles EUs kulturminnepris, Europa Nostra-prisen. Fra regjeringens side «premieres» jubilanten med et kutt på 361 000 kroner.

I tillegg kutter regjeringen i støtten til Kulturvernforbundet (med 142 000 kroner) og stiftelsen Norsk kulturarv (med 98 000 kroner). Disse kuttene vil selvsagt gå utover organisasjonenes arbeid med å bevare og formidle kulturarven, noe som er enda viktigere når vi nå står ovenfor en regionreform der ansvaret for kulturvern delegeres nedover til regionene. Dette vil til syvende og sist gå utover det lokale samspillet mellom offentlig kulturminnevern og de frivillige kulturvernlagene.

Kulturvernforbundet har tidligere påpekt at de frivillige kulturvernorganisasjonene med sine 230 000 medlemmer er en likeverdig aktør på kulturvernfeltet som arkivene, museene og bibliotekene. Organisasjonene er nettopp de demokratiske, inkluderende og deltagende institusjonene som tar vare på og formidler kulturarven og gjør den tilgjengelig for allmennheten. «Vern gjennom bruk» er organisasjonenes ypperste mantra. Det er jo dette kultur- og frivillighetsmeldingen ønsker å styrke og setter som et av de viktigste kulturpolitiske målene. Kuttene virker i så måte svært ulogiske og vil fungere som en bremsekloss på regjeringens egen vedtatte politikk.

Kulturministeren signaliserer gjennom budsjettforslaget en stor satsing på integrering og mangfold. Samtidig velger regjeringen i Kunnskapsdepartementets budsjett å redusere tilskuddet til studieforbundene med 5 millioner kroner. Dette er dramatiske kutt som nettopp vil gå ut over blant annet integreringsarbeidet. Vi er skuffet over at regjeringen ikke ser sammenhengen mellom frivillig sektors opplæringsvirksomhet og dens unike arena for integrering. Foreslått kutt gir mindre penger til lokallagenes kurs- og opplæringsvirksomhet, og gjør det vanskeligere å inkludere nye målgrupper. Kursvirksomheten er dessuten en essensiell del av arbeidet med å videreformidle kulturarven. Også her kolliderer regjeringens budsjettforslag med sine egne stortingsmeldinger.

Vi er derimot veldig glad for at regjeringen styrker andre deler av sektoren. Spesielt har Kulturdepartementet gikk arkivfeltet et stort løft, som kulturministeren kaller en «historisk satsing ift digitalisering og tilgjengeliggjøring av kulturarven». Til dette settes det av 127 mkr til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. Kulturdepartementet setter også av betydelige midler til flere museer, herunder Nasjonalmuseet, Vikingskipsmuseet og D/S Hestemanden.

Det er også gledelig at Kulturminnefondet styrkes med 10 mkr. Dette vil bidra til at enda flere viktige kulturminner i privat eie får støtte. Kulturminnefondet er en støtteordning som fungerer optimalt og vi etterlyser en utvidelse av fondet til å kunne ivareta også de bevegelige kulturminnene. Tilstanden til historiske lokomotiv, jernbanevogner, veteranfly, rutebusser etc. blir stadig mer truet når det ikke settes av midler til å ivareta også disse viktige kulturminnene. Vi har tidligere etterlyst et mer bevisst sektoransvar for kulturminnene hos Samferdselsdepartementet og en tydelig frivillighetspolitikk også på dette feltet, spesielt knyttet til bevaring, vern og aktiviteter på fyrstasjoner og historiske jernbaneanlegg.

Det er også skuffende å se at regjeringen heller ikke ønsker å styrke fartøyvernet på neste års budsjett.  Det er foreslått kr 63 mkr i 2020 til Riksantikvarens Post 74 Fartøyvern. Dette er en økning på kr 700 000 fra 2019, en økning på litt over 1 %. I realiteten er dette en nedgang siden prisveksten er høyere. Dette er ikke i samsvar med Regjeringens politiske erklæring, Granavollerklæringen, der det står at regjeringen vil styrke fartøyvernet. Det er heller ikke i samsvar med statens egen plan, Nasjonal verneplan for fartøy, som estimerte at 100 millioner årlig var nødvendig til fartøyvernet allerede fra 2014.

Når det kommer til momskompensasjonsordningen så holder regjeringen sitt løfte om en opptrappingsplan. Det er positivt at denne ordningen igjen får et løft selv om det ikke er nok dersom målet skal være å slutte og avgiftsbelegge frivillig aktivitet. Vi mener at regjeringen bør ha et ambisiøst mål om full momskompensasjon.

Det fremlagte statsbudsjettet viser en manglende forståelse, kunnskap og anerkjennelse av det frivillige kulturvernets rolle og plass i kulturvernpolitikken. Vi forventer at «festtalene» knyttet til stortingsmeldingene og regjeringens egen vedtatte politikk følges opp i budsjettarbeidet.

Regionreformen står nå for døren og vi frykter at kulturminnevernet vil bli skadelidende når oppgaver delegeres til fylkeskommunene uten at de nødvendige midler budsjetteres til dette arbeidet. Vi har tidligere påpekt både utfordringer og muligheter knyttet til regionreformen, og vi velger fortsatt å jobbe mot mulighetene som ligger her. Men det fordrer at det frivillige kulturvernet inngår i et godt samspill med det offentlige. Og det fremlagte statsbudsjettet er absolutt ingen slik invitasjon til samspill.

Våre innspill til statsbudsjettet:

Høringsnotat Energi- og miljøkomiteen statsbudsjettet 2020

Høringsnotat Familie- og kulturkomiteen statsbudsjettet 2020

Statsbudsjettet 2020. Høringsnotat Transport og kommunikasjonskomiteen