Statsbudsjettet 2021: På stedet hvil for kulturvernet

I den nylig fremlagte kulturmiljømeldingen «Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Engasjement, bærekraft og mangfold» (Meld.St. 16.2019-20) har regjeringen peket ut kursen fremover mot en fremtidsrettet politikk på området. Her listes det opp tre nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken som skal føre til mer engasjement, deltagelse, mangfoldighet og ikke minst bærekraftig utvikling.

Meldingen definerer regjeringens mål og politikk, og vi var derfor spente på hvordan disse målene skulle gjenspeiles i det fremlagte statsbudsjettet for 2021. Kulturmiljømeldingen ble lansert av regjeringen den 17. april i år. Når statsbudsjettet i dag ble lagt frem, snaue 6 måneder senere, så ser det dessverre ut til at regjeringen allerede har lagt meldingen godt nede i skuffen. Der ser det for øvrig ut til at kulturmeldingen og frivillighetsmeldingen fra i fjor også har havnet.

Alle de tre nevnte meldingene vektlegger mål om økt engasjement og deltagelse, og kulturvernorganisasjonene blir løftet frem som viktige aktører i dette arbeidet i kulturmiljømeldingen. Vi forventet derfor at driftsstøtten til organisasjonene ville økes og hadde håpet på at flere kulturvernorganisasjoner kunne komme inn på statsbudsjettet. Det har ikke skjedd.

For kulturvernorganisasjonene som mottar driftstøtte fra Kulturdepartementet så har ingen fått økt tilskudd, men kun en enkel prisjustering. Verre er det for organisasjonene som sorterer under klima- og miljødepartementet hvor ikke en gang en prisjustering er lagt til i driftstilskuddene. Her har departementet lettvint klippet og limt inn de samme summene fra i fjor uten å ha sett på sine egne mål. (Så lettvint og slurvete er det faktisk at de ikke engang har klart å bytte ut årstallet 2020 til 2021 i oversikten over tilskuddsmottagere).

Ingen prisjustering betyr med andre ord et kutt i tilskuddene til organisasjonene. Driftstilskuddet er helt nødvendig for at organisasjonene skal styrke sin rolle, øke rekrutteringen og skape mer engasjement og frivillig deltagelse innenfor kulturmiljøfeltet. Hvordan skal regjeringen nå sine mål om økt engasjement og deltagelse dersom rammene ikke forsterkes?

Et annet mål for regjeringen er at «kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling». Sirkulærøkonomi og gjenbruk er viktige faktorer for å nå de klimapolitiske målene – både nasjonalt og internasjonalt. Å gjenbruke bygninger fremfor å bygge nytt er et stort og viktig klimatiltak, og vi undres derfor over hvorfor Kulturminnefondet kun får en prisjustert økning på neste års budsjett. Kulturminnefondets modell fungerer veldig godt og er et sterkt insentiv for private eiere til å istandsette gamle bygninger istedenfor å rive og bygge nytt. Ideelt sett burde Kulturminnefondet ha en ramme på 200 millioner kroner hvert år for å kunne betjene en større del av alle søknadene.

Kulturminnefondet vil fra neste år kjøre i gang et prøveprosjekt med å gi støtte til rullende kulturminner. Dette er et godt etterlengtet initiativ, men for at det skal bli en suksess så må regjeringen følge opp med økte midler. Det er nødvendig at samferdselsdepartementet følger opp sitt sektoransvar, og at øremerkede midler overføres til Kulturminnefondet. Dette har de foreløpig ikke gjort, til tross for at kulturmiljømeldingen har varslet om at regjeringen skal ta et initiativ for å kartlegge behov for hvordan en slik tilskuddsordning skal utformes.

Den nevnte kulturmiljømelding understreker også at de tidligere vedtatte målene om vedlikehold av fartøyvern ikke er nådd. Tvert imot hevdes det at kun 19 % av fartøyene i bevaringsprogrammet har et ordinært vedlikeholdsnivå pr. 2020. Med en slik fallitterklæring, kombinert med at Granavolden-erklæringen understreker at fartøyvernet må styrkes, så forventet vi at fartøyvernet skulle få styrket sine rammer neste år, men den gang ei. Økningen av post 74, fartøyvern (Riksantikvaren) er kun en prisjustering og er ikke et løft i tråd med regjeringserklæringen.

Vi deler også Norsk forening for fartøyverns bekymring over hvorfor deres grunntilskudd (som ligger under Riksantikvaren) ikke er nevnt i budsjettforslaget, slik det vanligvis har gjort tidligere. Vi må anta at dette er en glipp fra regjeringens side, og at dette tilskuddet økes i 2021. Det vil i så fall bidra til mer frivillig innsats fra engasjerte fartøyvernere og vil være i tråd med regjeringens vedtatte frivillighetspolitikk.

Vi hadde også håpet på at regjeringen ville sette av penger til det planlagte verdensarvsenteret på Urnes. Den æreverdige stavkirken er unik og er en del av verdensarven. Dette burde føles forpliktende nok for regjeringen, men også her svikter de. Lyspunktet må være at det settes av midler til vedlikehold av middelalderkirker i stein.

Det er positivt at regjeringens følger opp sine løfter om å øke momskompensasjonsordningen til 1,8 milliarder kroner, men ifølge beregninger fra Frivillighet Norge mangler det fortsatt 350 millioner kroner for å nå målet om full momskompensasjon.

Til slutt vil vi gi regjeringen ros for å styrke satsingen på digitalisering i Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Dette er et viktig arbeid som vil bidra til at viktige deler av kulturarven blir sikret for fremtidige generasjoner.