Tre nye stortingsmeldinger

Museumsmeldingen: «Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid. Meld.st. 23(2020-21)»

 

Vi har vært spente på den nye museumsmeldingen som ifølge regjeringen skal vise den overordnede politiske retningen for museumspolitikken frem mot 2050. Sammen med museumsmeldingen lanserte kulturminister Abid Raja flere store satsinger innenfor sektoren som skal styrkes de neste årene. Vi er glade for at regjeringen spesielt vektlegger den rikholdige kystkulturen og dens historie, og at dette er et av de prioriterte områdene som det skal satses ekstra på de kommende årene. Det vil si at det skal settes av økte midler til blant annet fartøyvernsenteret i Hardanger som har som oppgave istandsette historiske båter og treskuter. I tillegg skal det bygges ut et maritimt vitensenter ved Tungenes fyr, og det skal investeres i et verne- og formidlingsbygg ti Holviksjekta på Sandane. Disse satsingene er godt nytt for hele kulturarvfeltet, og vil i tillegg føre til et stort lokalt engasjement og inspirasjon, ikke minst blant frivillige og lokale venneforeninger knyttet til historiske fartøy og fyrstasjoner, og blant landets mange kystlag. Vi er spesielt glad for at meldingen understreker at: «Regjeringa vil sikra at flytande fartøy, tekniske og industrielle kulturminne og museumsjarnbanar, har føreseielege økonomiske rammer til drift, vedlikehald og formidling». Meldingen sier også at regjeringen ønsker en sterkere kartlegging av behov og avklare ansvarsforhold for tilskuddordninger med andre sektorer for å få en best mulig samordning. Dette er også et viktig punkt.

I tillegg er meldingen tydelig på at det skal innrettes en spesiell innsats for en helhetlig ivaretagelse av bygningsarven, noe vi også er tilfreds med at regjeringen ser et behov for.

Regjeringen er opptatt av at museene framover må være spesielt opptatt med sin egen rolle som en samhandlende samfunnsaktør, og her trekkes samhandlingen mellom museene og frivillige frem som «ein verdifull ressurs som må takast vare på framover». Meldingen viser til organisasjonene som utgjør Kulturvernforbundet og peker på en rekke eksempler på gode samarbeid mellom museum og frivilligheten. Dessverre så sier ikke meldingen noe særlig om hvilke politiske grep som må tas for å forsterke denne samhandlingen. Regjeringen innrømmer derimot at de ikke har nok kunnskap om dette, noe vi er litt overrasket over. Men det er en ærlig sak av regjeringen å kunne komme til denne erkjennelsen, og det er derfor helt nødvendig at de selv konkluderer med at de ønsker mer kunnskap gjennom økt forskning og annet kunnskapsarbeid i tiden fremover. På bestilling fra Kulturrådet jobber Telemarksforskning nå men en omfattende kartlegging av det frivillige kulturvernet. Rapporten skal etter planen legges frem før sommeren og vi oppfordrer regjeringen, kulturdepartementet og kulturrådet til å lese den grundig.

Alt i alt er museumsmeldingen et godt dokument med både langsiktige og kortsiktige planer for satsingsområder på museumsfeltet, og kulturvernorganisasjonene med sine lokale lag og tusenvis av frivillige ser frem til et enda tettere samarbeid med museumssektoren i tiden som kommer.

 

Barne- og ungdomskulturmeldingen: «Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Meld.St.18 (2020-21)»

 

For første gang noensinne har regjeringen lansert en egen stortingsmelding om barne- og ungdomskultur som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Meldingen er en av flere delmeldinger som ble varslet da Kulturmeldingen ble lansert i 2019. Det er denne som ligger til grunn for denne barne- og ungdomskulturmeldingen, og her gjentas de overordnede målene fra 2019 hvor et av målene var å «ta vare på og formidle kulturarv.» 

I innledningen står det at en av hensiktene med meldingen er at barn og unge «skal få tilgang til dei arenaene dei treng for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskartrong.». Meldingen vektlegger å dekke over hele mangfoldet innenfor kunst- og kultursektoren. Det er vanskelig å være uenig i hovedbudskapet i meldingen: At barn og ungdom skal ha tilgang til et rikt og mangfoldig kulturliv, hvor man har fokus på inkludering og sosial utjevning. Tilgangen til kultur skal være lik for alle, og meldingen gir et godt bilde av hvordan situasjonen er i dag. Problemet er at den ikke er så god på hva regjeringen ønsker fremover. Spesielt når det gjelder vårt felt – kulturarvfeltet. 

«Vi  må  sikre  eit  mangfald  av  skaparar  og  utøvarar  i  barne-  og  ungdomskulturen» heter det så fint. Men kommer egentlig meldingen med noen gode løsninger? Et av de budskapene som understrekes sterkest i meldingen er at allerede etablerte ordninger som Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken skal styrkes ytterligere. Kulturskolen får viet veldig mye plass i meldingen. Man kan spørre seg om det ikke ville vært bedre å ha en egen delmelding om Kulturskolen i og med at den overskygger andre viktige deler av kulturlivet i denne meldingen. De frivillige organisasjonene burde selvsagt vært tillagt en like stor plass i meldingen. Det sies dessuten fint lite om hvordan kulturskolen og resten av skoleverket, barnehage og SFO kan benyttes seg av og samarbeide med organisasjonene. Dessverre så ser ikke regjeringen at en styrking av frivilligheten er et minst like godt virkemiddel for å fremme god kvalitet og gode kulturtilbud til barn og unge. Hva med innføre full momskompensasjon til frivilligheten? Det ville blant annet ført til at kulturvernorganisasjonene kunne styrke sitt tilbud ytterligere til barn og unge.  

Selv om meldingen ikke inneholder noen gode og konkrete forslag til hvordan frivilligeten skal styrkes så understreker den likevel at de frivillige organisasjonene har en viktig rolle: «Den prinsipielle haldninga frå staten har vore at det offentlege, både staten, fylkeskommunane og kommunane, skal leggje til rette for frivillig organisasjonsarbeid. Det vi kallar det frivillige kulturtilbodet, frivilligheita eller frivillig sektor, består for det meste av lokale eldsjeler og ressurspersonar og betyr svært mykje for om barn og unge kjenner til og deltek i kunst- og kulturlivet. Aktiviteten og arbeidet til dei frivillige organisasjonane er sentralt i barne- og ungdomskulturen.» 

Når vi ser på hvordan Kulturskolen er beskrevet i meldingen og alle gode mål man har med den, så burde man forvente at regjeringen ønsket noe mer med sin frivillighetspolitikk. Og gjerne noen flere konkrete tiltak til hvordan stimulere til mer frivillighet. Dette er et skuffende fraværende punkt i meldingen.

Meldingen trekker frem Kulturrådet og Norsk kulturfond sine støtteordninger, og her har de tatt med en veldig interessant tabell for vår del. Kulturfondet fordelte 160 mill. til barne- og ungdomsprosjekt i 2019. I meldingen står det: «For kulturvern er beløpa mindre, men prosentandelen til barn og unge  er  på  omtrent  same  nivået  som  for scenekunst.» Dette er interessant, og viser at kulturvern på ingen måte er noe bare den eldre garde driver med. Formidling av kulturarv, tradisjoner, håndverk etc. er noe som er viktig, og 21 % av kulturvernprosjektene som ble tildelt midler fra kulturfondet er rettet mot barn og unge. 

Meldingen har også et eget kapitel som heter «Kulturarv for og med barn og unge». Her slås det fast at : « Det er eit stort mangfald av aktørar som arbeider  med  kulturarv  for  barn  og  unge.  Aktørane omfattar både profesjonelle og frivillige.» Og nok en gang så opererer KUD med dette kunstige skillet mellom profesjonelle og frivillige. «Både profesjonelle aktørar og frivillig sektor bidreg med kulturarv i DKS» står det i meldingen. Dette er et nokså pussig skille når vi vet at DKS-aktørene mottar de samme honorarene enten man tilhører et historielag eller et museum. Dette kunstige skillet mellom «profesjonelle» og «frivillige» kulturarvaktører bør man nå begynne å tone ned. En frivillig kulturvernaktør er som regel profesjonell til fingerspissene når det kommer til kunnskap og formidlingsevner. Dersom man skal skille mellom «profesjonell» og «frivillig» så må vi i det minste forvente at det utgreies en tydelig definisjon på hva regjeringen mener her.  

Med dette som bakgrunn så er det ikke overraskende at resten av dette kapitelet nesten i sin helhet handler om museenes rolle i kulturarvformidling til barn og unge, i samarbeid med DKS. 

Denne meldingen inneholder kun tre setninger om kulturvernorganisasjonene: «Dei frivillige organisasjonane, mellom anna husflidslag, kystlag og folkemusikk- og folkedansorganisasjonar, rettar i stor grad aktiviteten sin mot barn og unge. Slik oppstår viktige erfaringsbaserte aktivitets- og læringsarenaer og møteplassar for overføring av kunnskap om kulturarven mellom generasjonane. Mykje av formidlinga og aktivitetane ved musea er retta mot barn og unge, ofte i samarbeid med frivillige aktørar» 

Dette er for så vidt en korrekt beskrivelse av de frivillige organisasjonene, men meldingen sier ingenting mer om hvordan dette arbeidet kan og bør styrkes. Istedenfor er hovedbudskapet at det er DKS og museene som skal styrkes ytterligere. Det derfor så vidt ingenting i veien for det, men det er et helt sentralt poeng denne meldingen fullstendig overser: Kulturvernorganisasjonene er samlet sett en like stor kulturarvaktør som det samlede museumsfeltet når vi ser på antall årsverk.

Vi savner at regjeringen gir et tydelig signal om at de ønsker å styrke frivilligheten slik at alle de frivillige ildsjelene der ute kan bidra i enda større grad til gode kulturtilbud til barn og unge.

 

Nasjonal Transportplan 2022-2033. Meld. St. 20 (2020-2021)

 

Når regjeringen lanserer ny nasjonal transportplan så er det primært for å legge en overordnet og fremtidsrettet plan for transportsektoren de neste 10-12 årene. Vi som er opptatt av kulturvern og historie er ikke bare opptatt av fremtiden, men også av fortiden, og bevaring/istandsetting/forvaltning av samferdselssektorens kulturminner og historie. Dette er også noe en god Nasjonal transportplan bør si noe om.

Den nye nasjonale transportplanen viser til den nye kulturmiljømeldingen som har tre overordnede måle, hvorav «Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø» er at av de. Utover dette sier ikke planen noe mer om hvordan det skal jobbes for å oppnå dette målet. Det er skuffende, med tanke på at dette var omtalt i forrige NTP hvor de offentlige etatene i samferdselssektoren ble oppfordret til å samarbeide med frivillige organisasjoner. Dette punktet burde vært videreført i ny NTP.

Det finnes en rekke kulturvernorganisasjoner med titusenvis av frivillige som jobber med kulturminner og historie knyttet til samferdselssektoren. Disse burde anerkjennes som de viktigste samhandlingsaktørene til den offentlige samferdselssektorens ansvar for kulturminner.

 

Det nevnes i planen at transportetatene og Avinor har utarbeidet landsverneplaner hvor formålet er å verne et utvalg kulturminner som dokumenterer viktige deler av samferdselshistorien, og at disse planene skal danne grunnlag for forvaltning av transportetatenes egne kulturminner. Den unngår derimot å nevne at flere av verneplanene er utarbeidet i samråd med frivilligheten og det er de frivillige som tar et stort ansvar for å istandsette og tilgjengeliggjøre disse kulturminnene for allmenheten.

Dessverre så har enkelte av Kystverkets fyrstasjoner vært nokså stemoderlig behandlet de siste årene og det er verdt å merke seg at det i meldingen er understreket at enkelte fyrbygninger har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Denne erkjennelsen må regjeringen følge opp med ekstra vedlikeholds- og istandsettingsmidler i sine fremtidige budsjetter.